- Som 11-åring forlot jeg familien og fikk våpentrening sammen med andre ungdommer. Det skulle gå 5 år før jeg så mamma igjen.
Vi sitter utenfor Christinas jordhytte, med et rom for hennes fire barn og seg selv, i fredelige El Bario.Hun har akkurat avsluttet et møte med visepresident Angel. Som økonomisk ansvarlig i kommunens direktiv blir det mange møter i løpet av uka.
- Da jeg fikk Juan Carlos som 16-åring bestemte jeg meg for å oppsøke familien min. De hadde alt greid å flykte til San Salvador fordi min far er lommekjent i fjellene her.
Alle som bodde i og nær El Bario måtte flykte.
Området var et ettertraktet mål for bombeflyene fordi mange geriljagrupper holdt til i fjellene omkring. Christinas familie valgte likevel å dra tilbake til El Bario i 1987. Da hadde mange andre bosatt seg her igjen, og ved hjelp av utenlandske organisasjoner greide de å bygge opp landsbyen. I årene fram til fredsavtalen i 1992, lærte Christina voksne folk å lese og skrive.
- I dag underviser jeg 3. klassingene i landsbyen i blant annet matematikk og samfunnsfag. Vi lærere på barneskolen har lite utdannelse, og derfor får ikke skolen støtte fra regjeringen. Skolen får økonomisk støtte fra en katolsk kirke i San Salvador som betaler for skolematerialet og gir lærerne lønn.
- De tre første årene etter krigen jobbet vi gratis, men de siste fire årene har vi fått lønn. Nå i februar økte lønna til 600 colones (550 kr) i måneden.
Cristina og de andre lærerne studerer via fjernundervisning for å oppnå det nivået av utdannelse som regjeringen krever. Støtten til undervisning for lærerne blir gitt av en nordamerikansk hjelpeorganisasjon, AIDE.
- 4 timer undervisning hver dag er kanskje ikke mye i europeisk målestokk. Men det er bedre enn ingen undervisning i det hele tatt.
Christina beklager at det er så vanskelig å få regjeringen til å støtte skolen når barn i El Salvador er skolepliktige.
-Vi er avhengig av penger fra hjelpeorganisasjoner, også når det gjelder andre prosjekter i El Bario. Landsbydirektivet har nettopp fått støtte til et bedre vannsystem , slik at alle husholdninger kan få vannkraner.
-Vi er fornøyd med og endelig ha fått støtte til dette prosjektet, men enda gjenstår det mye planlegging, forteller Christina i det hun gjør seg klar til et nytt møte. Med eneansvaret for fire unger i alderen 5 – 12 år har hun nok å henge fingrene i .
- Bitte (med tolkhjelp av Maria)-